Krapprota hadde jeg lagt i bløt dagen før, og garnet var handspunnet og beiset med alun og cremor tartari (vinstein). En neve tørket bjørkeløv fikk også bli med opp i gryta.
Resultatet etter vel en times trekking var en kraftig lakserød farge. Selv kunne jeg ha ønsket meg en mer høyrød nyanse, men da må jeg nok være litt mindre gnien på krapprota. Fargen ble pen og jevn.
Bildene er fra farging under Borgdagene på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum i 2006.
2 kommentarer:
Hvor får man tak i krapprot?
Jeg bestilte det på apoteket. Kosta skjorta og det gule ut av ørene. Det er mulig det går an å få tak i krapprot billigere på nett et annet sted, men jeg har ikke funnet noe ennå.
Ett billig alternativ er å bruke røtter av kvitmaure som vokser vilt i Norge. Grav dem opp og tørk dem noen måneder. Men det er tidkrevende, og røttene er små.
Legg inn en kommentar